Etter en litt turbulent dag, sa mamma til meg istad: Ta ting som det kommer.. Ja, det er en klisjè. Men det er så utrolig sant. I noen situasjoner er det ikke annet å gjøre enn å la tiden vise, og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre nå. De fem ordene der føltes så utrolig deilig å høre. Men hva om tiden ikke viser? Hva om jeg ikke klarer å ta ting som de kommer? Har vi en skjebne, eller lager vi vår egen ved tilfeldighet? Hvis det sistnevnte er sant, håper jeg at jeg klarer å finne min egen vei.
Har det litt vanskelig nå for tiden, forventer ikke at alle skal forstå hva jeg mener.
- Victoria
